Anmeldelse Hybrid

Se artiklen, som den blev trykt i Organistbladet nr. 5, oktober 2020, s. 14

Af Øystein Jæger, domorganist på Bodø, Norge

HYBRID (CDKlassisk.dk). Anders Gaden, orgel. Musikk fra Helligåndskirken, Aarhus

Både som fagperson og medmenneske liker jeg å tro at jeg går inn i de fleste samtaler med god vilje og adekvat oppførsel. Jeg opplever heldigvis også at mine kolleger, både i og utenfor lokalmiljøet, i hverdagen er reflekterte og hyggelige mennesker som kan diskutere saklig og respektfullt også når uenigheter eller sårbare temaer settes på dagsorden. Imidlertid observerer jeg – ikke minst gjennom sosiale media – at det i særdeleshet er én sak som i fagmiljøet viser seg egnet til å få fram det indre nettrollet i nesten hvem som helst: Digitale kirkeorgler!

Selv har jeg et relativt pragmatisk forhold til saken, men så er jeg også ganske heldig stilt på jobben når det kommer til instrumenter. I Bodø domkirke har vi vår kjære tysk-symfoniske «dronning» (Eule Orgelbau 2013), som er en kilde til glede og inspirasjon i hverdag og fest. Imidlertid befinner kontoret mitt seg et annet sted i byen, og det er heller ikke nødvendigvis ledig i kirkerommet når jeg eller mine kantorkolleger skal snike inn litt egenøving. Derfor er jeg også svært glad for, for ikke å si «avhengig av», den digitale Johannus-en vi har i kontorbygget. Men jeg tror det er bred enighet om at et rent digitalorgel sjelden kan bli en fullgod erstatning for et ordinært kirkeorgel av tilsvarende størrelse. Så får det heller være at noen synes jeg «tramper i klaveret» når jeg i enkeltsaker likevel mener at mindre kapell o.l. faktisk kan være tjent med en digital løsning også når det skal spilles for folk. Ofte er jo alternativet ikke noe orgel i det hele tatt!

Uansett syn på den saken, så har elektronikken utviklet seg veldig de seneste år, og nå er det ikke nødvendigvis vanntette skott mellom digitale orgelløsninger og tradisjonelle kirkeorgler. Såkalte hybridorgler begynner nå å bli en brukbar løsning der plasshensyn og/eller økonomi gjør det vanskelig å bygge et fullstendig pipeorgel i den størrelsen rommet ideelt sett ville trenge. Konseptet går ut på at de sentrale grunnstemmene er pipeverk bygget «på gammelmåten», mens de øvrige stemmene er digitale. Den kunstneriske tanken er at den elektroniske delen av orgelet da vil oppleves som en naturlig, pustende del av klangbildet. En slik løsning fordrer både kunnskap og kreativitet hos både orgelkonsulent og -byggere, men da har vi også fått noen svært vellykkede eksempler på denne nyvinningen.

Et slikt hybridorgel befinner seg i Helligåndskirken i Aarhus (DK), der man fra før hadde et godt, men noe underdimensjonert Bruno Christensen-orgel (19 stemmer) fra 1984. Organist Anders Gaden, som allerede hadde mange år bak seg på dette orgelet, ønsket seg etter hvert et instrument med større klanglig spennvidde. Han innså imidlertid raskt at slik kirken er bygget, ville det være en uoverkommelig oppgave å utvide orgelet på tradisjonelt vis. Dermed begynte Gaden å undersøke alternative løsninger. Valget falt på en digital utbygging, der de nye stemmene ble installert av den velkjente amerikanske digitalorgelprodusenten Allen Organs i 2012. Det ble i den forbindelse bygget en ny, mobil spillepult, der hybridorgelet i sin helhet (65 stemmer totalt) kan betjenes, i tillegg til at man kan bruke det gamle pipeorgelet som før, om en skulle ønske det. Hybridorgelet har også diverse ekstrafunksjoner, som at det sitter en føler i pipeorgelet som kontinuerlig vil stemme det digitale orgelet etter de ordinære pipene.

Anders Gaden har nå i år spilt inn en CD for å presentere dette spennende instrumentet, der han har satt sammen et variert program for å vise hybridorgelets muligheter og klangrikdom. CD-en er først og fremst dominert av engelsk og amerikansk musikk, der komponister som Copland, Barber, Howells og Rawsthorne virkelig får vist fram mulighetene som ligger i dette imponerende instrumentet. Det aller mest interessante sporet på platen, sett fra et orgelperspektiv, er imidlertid César Francks h-mollkoral. Det må være lov å si at dette verket har enda mer substans enn de engelske og amerikanske leilighetsverkene, og det stiller dermed større krav til klangfarger og organisk frasering. Det kan være vanskelig nok på et helakustisk instrument. Anders Gaden klarer også i dette franske standardrepertoaret å få hybridorgelet som helhet til å klinge både naturlig og klanglig interessant. Interessant er det også at Gaden tar med Bachs fantasi og fuge i c-moll, spilt kun på de opprinnelige pipene fra 1984. Her hører vi tydelig den lyse, «neobarokke» klangen vi kjenner fra andre Bruno Christensen-orgler. Imidlertid synger hovedverket atskillig bedre enn på mange tilsvarende instrumenter, og det skaper dermed også et godt klanglig grunnlag for det fullstendige hybridorgelet, som totalt sett klinger mer i romantisk retning enn det gamle orgelet alene gjør.

Organist Anders Gaden får ha meg unnskyldt når jeg bruker mer tid på å beskrive orgelet enn på å omtale orgelspillet. Gaden spiller stilsikkert og godt, med en trygg og god sans for timing og artikulasjon. Gjennom sine fargerike registreringer evner han å stille både seg selv og orgelet i et meget godt lys.

Dette hybridorgelet var et svært spennende bekjentskap, og der er å håpe at Anders Gadens CD kan skape interesse for kreativ instrumentutvikling generelt, og for orgelet i Helligåndskirken spesielt. Jeg håper jeg etterhvert kan få oppleve dette instrumentet i levende live, og kjenne på om dette hybridorgelet faktisk framstår like sømløst i selve kirkerommet som det gjør på denne CD-en. Jeg må ærlig talt innrømme at jeg overhodet ikke var i stand til å høre at 2/3 av instrumentet er digitalt, selv om jeg visste det på forhånd.